Hvorfor denne bloggen?

Karibuni sana! Det er swahili og betyr: Hjertelig velkommen. Velkommen til hva da?

– Velkommen til å lære mer om jenter i Afrika

– Velkommen til å bli en støttespiller

– Velkommen til å bli en bror eller søster

Navnet på bloggen er «Jenter i Afrika». Ikke så veldig spennende, kanskje, men presist. Dessuten er det et forsøk på å være en motvekt. For hva får du opp hvis du søker i Google på «jenter i Afrika»? Jo, stort sett kontaktannonser. Det er ikke vakkert. Det er ekkelt. Hva forteller dette om vestlig tankegang? Hva forteller dette om presset mange afrikanske jenter lever under?

Hvorfor blogge om jenter i Afrika?

– De er sterke og flotte

– De mangler beskyttelse og behandles ofte dårlig

– Jeg har bodd i en landsby i Tanzania i to måneder. Det ga meg et visst innblikk i hvor dårlig det står til med kvinnefrigjøring der

Kom innom denne bloggen med ujevne, men ikke altfor lange mellomrom. Det er mitt håp at bloggen vil gi deg kunnskap, medfølelse og engasjement. Det er mitt håp at du vil lære, utvikle mer empati og deretter handle. Ord er en begynnelse. Handling er det som virkelig teller.

Om bloggeren

Kjetil Dybvik heter jeg.

Alder: 39 år. Vekt: 71 kilo. Høyde: 184cm. Men dette er jo ikke interessant for deg å vite. Hva forteller man egentlig om seg selv? Hva definerer egentlig hvem man er? Hvor man kommer fra kanskje? Men, – jeg kjenner meg som en nomade. «Hjemmet er i hjertet mitt, og jeg bærer det med meg.»

I hjertet mitt bærer jeg en lengsel etter å dra tilbake til Afrika. Et tomåneders opphold i Tanzania gjorde uutslettelig inntrykk. Smilene. Styrken. Musikken. Trommene. Dansen (Danzania ville ikke vært noe dumt navn). Naturskjønnheten. Men også alle problemene: Tørken. Sulten. AIDS-epidemien. De foreldreløse. De vergeløse.

De vergeløse. Det er dette denne bloggen handler aller mest om. Med det mener jeg ikke å si at jentene i Afrika er svake. Tvert imot. Jeg ønsker å vise at de er sterke. Men de lever under forferdelige rammebetingelser mange av dem.

Hvem er jeg? Det er tusen svar på det. På denne bloggen er det ikke uten betydning at jeg er mann. Nettopp som mann ønsker jeg å ta ansvar, – kanskje også kunne være et forbilde for noen. Som George Lutego, en venn jeg fikk i Tanzania, like gammel som meg selv, uttrykte det: «Takk for det dere har lært oss. Særlig vil jeg takke for hvordan du og Kristin har vist oss hvordan man kan være et ektepar. Vi ser at dere elsker hverandre.»

Sterke ord fra en mann som kommer fra en kultur der det er vanlig at mennene betaler brudepris for konene sine. Dermed blir konene mennenes eiendom. Det betyr ikke at mennene ikke kan være glade i konene sine, men det gjør uansett noe med styrkeforholdet.

Hvem er jeg? Jeg er en filosof. Afrika og Tanzania har gitt meg mye å tenke på.